Stikkord
håp, kraft, lykke, muligheter, ro, seksuelle overgrep, tilstedeværelse, vondt
Årsaken til at mennesket søker lykke er ikke fordi man trenger lykke for å leve, men fordi lykke er menneskets egen tilstedeværelse. Når man søker lykken, søker mennesket derfor etter seg selv.
Jeg blir stående å betrakte deg der du står ved vinduet. Du sier ingenting, bare stirrer ut i den mørke rommet som finnes utenfor. Jeg tenker på alt du har vært igjennom. Alle våkenetter, tårer, fortvilelse og motløshet. Nå har det plutselig snudd. Lykken har sneket seg frem i små hverdagsituasjoner du ikke trodde var mulig. Når du maler, skriver, leser en god bok, hører latter, eller når du kjenner at du er tilstede, akkurat her og nå. Roen du endelig har funnet, endrer hele din kroppsholdning. Du går fra å være lutrygget og usikker i et forsøk på å være usynlig, til å stråle som du aldri har gjort før. Pusten stopper ikke lenger i brystkassen, den går hele veien ned igjennom kroppen og gir deg fred. Hvile. Ro.
Du snur deg mot meg, ser meg i øynene og smiler. Jeg kan se at det er den ekte deg som er kommet ut. Jeg har sett glimt av det tidligere, men nå sterkere enn aldri før. Nå vet du selv hvor sterk du er. Du har klart å komme deg igjennom mye, selv om det har vært tungt i perioder. Du har fått se deler av det potensialet du har, og hva du egentlig er istand til å klare, vet du ikke riktig selv enda. Det vonde er fremdeles med deg, du vet du aldri kan glemme, men det har ingen kraft over deg mer. Jeg går bort og gir deg en klem.
Jeg gleder meg til å gå sammen med deg videre.