Dagene er like. Jeg går til barnehagen og leverer Li. Jeg går hjem og leser, skriver, rydder, vasker klær, setter koppene i oppvaskmaskinen. Mobilen er stille. Ingen ringer, ingen sender sms. Sånn er det. Jeg skriver for å få utløp for mine tanker. Det er viktig for meg. Det er snart to måneder siden vi flyttet til en ny by. Jeg elsker virkelig denne byen, men hverdagen blir den samme. Virkeligheten er den samme, uasett om du bor i Oslo, Paris, Svalbard eller i ei lita bygd på Toten. Veggene er de samme.
Jeg har ingen jobb enda. Bare det gjør det vanskelig å gå ut å treffe folk. Jeg frykter alle disse spørsmålene. Hvordan er det med deg? Trives du? Har du fått deg jobb? Jeg vil så gjerne svare ja. Ja til alt. Men sånn er det ikke. Derfor holder jeg meg for meg selv. Jeg har flere ideer for hva jeg skal gjøre for å treffe folk, men jeg klarer det ikke. Ikke enda ihvertfall. Hvorfor skal man isolere seg når ikke alt er bra?
Jeg har brutt et mønster. Jeg har sagt nei til å jobbe i barnehage fordi det får fram mange negative føleleser hos meg. Jeg har fulgt magefølelsen og gjort det som jeg synes er bra for meg. Det er jeg stolt av, og det angrer jeg ikke på: Jeg tror fremdeles det kommer til å ordne seg. Jeg vet at det kommer til å bli bra.
Allikevel, det som kan være vanskelig er å holde på den positive energien når dag etter dag går uten at noe skjer. Hvordan kan man holde på troen? Troen på at det kommer til å løse seg. Da jeg bodde i Sverige hadde jeg en personlig coach, og det var de beste investerte pengene jeg har gjort noen gang. Når jeg følte meg nede og motløs, kunne jeg ta en telefon til henne og hun hjalp meg alltid til å fokusere på de mulighetene jeg hadde. Nå er det ikke alle som hra muligheten til å ha en sånn coach, ikke jeg heller i lengden. Men kanskje har man en person i nærheten som er flink til å se det positve? Som kan backe opp når ting føles vanskelig. Som kan stille de rett spørsmålene som tilslutt kan lede til en innsikt om at det du gjør er riktig. Det trenger ikke være en person i det virkelige livet nødvendigvis, men kanskje det er noen på nettet, noen man kan skrive til? Noen som heier på oss og gir oss støtte til å ta steg etter steg.
Det er i motbakke det går oppover
Rune Gokstad
Med dette ønsker jeg deg ei riktig god helg…
0.000000
0.000000