Jeg har jobbet med meg selv i mange år. Jeg har tenkt, følt, kjent, bearbeidet, tenkt, følt og bearbeidet. Jeg har grått, forbannet, fortvilt, mistet håp og tro. Kommer det noen gang til å bli bra?
De siste måneder har jeg sett meg selv stå ved målstreken. Fastbundet, men allikevel ved målstreken. Jo nærmere jeg kom målet, jo mer utålmodig ble jeg. Jeg visste hvordan det ville føles å løpe i mål. Hvis jeg lukket øynene kunne jeg kjenne hvordan det kriblet i magen, hvordan smilet ble bredere og bedre og kunne kjenne lykkefølelsen. Jeg vet akkurat hvordan det kommer til å bli. Gang på gang mistet jeg motet. Hvorfor skjer det ingenting? Jeg har jo jobbet så mye for å bli bra, hvorfor tar det så lang tid? Jeg ble frustrert og urolig. Jeg ville så gjerne være «ferdig» og nyte belønningen for den jobben jeg hadde gjort.
En dag gikk det plutselig opp for meg; Jeg er i mål. Jeg er allerede der. Jeg har vært så opptatt av å jobbe, slite og kjempe at jeg ikke la merke til at jeg krysset streken. Jeg er bra som jeg er. Jeg trenger ikke jobbe mer. Jeg kan bare være meg, det er godt nok. Det eneste jeg trenger å gjøre er å være snill med meg selv. Jeg skal fylle på med fine ord om meg selv som jeg skal skrive i den fineste boka hver kveld før jeg legger meg. Det tar bare to minutter å skrive ned noe som har vært bra i løpet av dagen og det gjør at det er det gode som får plass, ikke de ødeleggende, nedtrykkende tankene om meg selv. Jeg skal gjøre saker som jeg liker å gjøre, som for eksempel synge. Jeg har vært på korøvelse og oppdaget hvor befriende det er å stå å synge ut.
Jeg skal fortsette å finne ut hva jeg egentlig liker. Jeg skal utforske verden på en måte som jeg skulle ha gjort da jeg var liten. Jeg skal finne min egen stemme. Hva jeg vil, kan og har lyst til å bruke tiden min på.
Det er en befrielse. Jeg har en ro i magen som jeg ikke kan huske å ha opplevd før. Fred.
Jeg er allerede i mål….
Imitthjerte 
Å så godt å lese disse orda. Er glad for å ha funnet denne vidunderlige bloggen din. Klem fra Turid
Takk, så hyggelig at du stakk innom 🙂
Endelig! Så utrolig godt å høre! Jeg er veldig glad i deg, vennen min! Stor klem 🙂
Glad i deg. Takk for hjelpa ❤
Takk ikke meg, kjære du, denne formidable jobben har du virkelig gjort selv! Jeg har bare fulgt deg på veien… 🙂
Så bra! velkommen i mål:)eller hva man nå skal si…
Tusen takk. Det var en deilig følelse å skrive dette innlegget.
Trivelig at du er tilbake! «Jeg kan bare være meg,og det er godt nok», skriver du. Dette tror jeg er den viktigste erkjennelsen som finnes når det gjelder sjelelig sunnhet. Mennesker som vet at de har egenverdi i kraft av seg selv og derfor slipper å kjøpe seg bruksverdi ved å leve opp til andres forventninger,gjør de erfaringene med seg selv som en trygg selvbevissthet må bygge på. Den som ikke verdsetter mennesker for deres egen skyld,verdsetter bare de falske drømmene om hva de kunne blitt omskapt i eget billede.
Det var en befrielse å få den innsikten. Jeg fikk en sånn ro i magen som jeg ikke har kjent før. Jeg vet nå at jeg er sterk og kan ta vare på meg selv. Det betyr ikke at alle «problemer» er løst, men fundamentet er nå så sterkt at jeg lar meg ikke knekke om det skulle komme en nedtur.
Ååå… Dette var fantastisk å lese!
Nå ble jeg både rørt og glad…
Takk for du deler!
Varm klem til fine deg!
Takk for at du leser. Stor klem.
Skønt at læse –
du er god nok, som den du er.
Så enkelt og dog så svært.
knus fra Birthe
Takk, Birthe.
Det er lettere å tro på det når jeg kan stoppe disse ødeleggende tankerekkene som har fått styre mitt liv. Negative tanker om meg selv har kommet på autopilot så lenge, men nå observerer jeg hva som skjer og ser at det er gamle ord som ikke handler om meg.
Jeg stopper disse tankene med å puste og fokusere på her og nå, men det kommer det et eget innlegg om etter hvert 🙂
Klem
Hurra! Det gir håp!
takk, det er veldig godt å høre 🙂
Det er sååå godt å høre Hanne, endelig ❤
❤