Blogganbefaling

For dere som er interessert i lavkarbo, anbefaler jeg Lchf-bloggen. Her finnes så mange gode oppskrifter både til frokost, middag og kvelds. Mange av oppskriftene er så enkle at selv jeg har fått det til :-)

Ta en titt her

 

Akkurat nå nyter jeg stillheten med en kopp te, før det snart er full fart igjen med minstemann. Han er nå snart 5 måneder og det er morsomt å se hvor fort utviklingen skjer.

Ønsker deg en riktig fin onsdag

 

 

 

 

Oppdagelsesreisen

Akkurat nå sitter jeg på en benk i sola. Minstemann sover i vogna og vi er straks på vei til barseltreff. Det blir stas.

Jeg har vært hemmet store deler av mitt liv. Tanken om at jeg ikke kan noe har fått stått som en sannhet, uten kritiske spørsmål. Det var en av mine livsregler. Redselen for å mislykkes eller å få kritikk, har gjort at jeg har tatt den lette veien. Jeg har hverken mislykkes i så mye eller blitt veldig skuffet, men jeg begynner å innse at livet blir litt kjedelig på denne måten.

Nå er jeg ute på en liten oppdagelsesreise. Ikke for å finne noe jeg er god til, men for å finne ut hva jeg liker. Blant annet har jeg funnet ut at jeg liker å strikke.

Dette er den første jeg har strikket ferdig i hele mitt liv, bortsett fra kanskje en gryteklut på barneskolen.

20111025-100013.jpg

Nå er jeg i gang med neste prosjekt

20111025-100310.jpg

Ønsker deg en riktig fin høstdag.

En stille stund

Stikkord

, , , ,

En stille stund sitter jeg her

Lytter

Puster

Venter på den lille skal våkne

Roen sniker seg igjennom brystet og ned i magen

Akkurat i dette øyeblikket er jeg så takknemlig

for alt jeg har og alt jeg har klart

Tankene fylles av gode opplevelser som tidligere ikke var mulig

En verden ligger åpen

Hva er du takknemlig for i dette øyeblikket?

 

Vær takknemlig for det du har, så vil du ende opp med å få mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, aldri få nok.

Cava and Cupcakes

Stikkord

, , ,

Jeg blir så glad når jeg ser noen som tør følge sine drømmer og gjør noe ut av det de har gått og tenkt på. Denne gangen vil jeg trekke frem Anne- Marie og konseptet “Cava and Cupcakes”

Dersom du vil gjøre noe spesielt med dine venninner en helt vanlig hverdag, feire bursdag eller andre markeringer, kan du få servert cava og cupcakes enten hjemme hos deg eller på favorittkafeen.

Les mer på hjemmesiden Cava and Cupcakes

Bloggen hennes finner du her.

Kanskje dette kan inspirere deg til å ta tak i den drømmen du har gått og bært på? Kanskje er tiden inne for å sette den ut i livet? Nå? Hva trenger du for å ta første steg? Det trenger ikke være så stort, kanskje bare en liten markering på at du er i gang.

The key to realizing a dream is to focus not on success but significance – and then even the small steps and little victories along your path will take on greater meaning.

Oprah Winfrey

Barna i Alvdal

Stikkord

, , , ,

La meg gi deg ei hånd Foto: Hanne

Jeg har lenge tenkt å skrive om saken i Alvdal, men hver gang har det bare stoppet opp. Alle ordene som sitter i hodet, har nektet å komme ut igjennom fingrene på tastaturet. Hele kroppen har gjort motstand. Jeg har lest side opp og side ned om det som har skjedd disse barna. Grufulle beskrivelser av hva de har gått igjennom, år etter år. Jeg blir fysisk dårlig og får en sterk påminnelse om hva jeg selv har vært igjennom.

Det som er skremmende er at jeg vet at dette ikke er en unik sak. Det finnes mange som har opplevd det samme som barna i Alvdal. Mange har jeg møtt gjennom mitt arbeide i Blålys, noen på støttesenteret og andre har kontaktet meg via bloggen.Alle disse har en gang vært barn som ikke ble sett. Sterke historier har blitt fortalt i lukkede rom. Historier som har vært låst inne i kroppen for det har vært for vondt for å kjenne på det.

Det som er spesielt i denne saken er at den har blitt avdekket. Bevisene har vært sterke og om det finnes noen som tviler på det disse barna sier, finnes de i et veldig lite mindretall. Det er flere bevis som de to hovedmistenkte selv har gitt politiet. Bildebevis. Film. Mange barn har ikke disse bevisene. Hvis de er heldig har de sin egen stemme, som kan fortelle hva de har blitt utsatt for. Denne stemmen er ikke alltid sterk. Noen ganger viser den seg bare i et blikk. Et fortvilet blikk som roper ut om hjelp. Som vil bli sett. Som vil få et spørsmål om hvordan det går. Stemmen kan også komme frem som sinne, selvskading og raseriutbrudd i et forsøk på å fortelle at noe er galt. Ofte viser den seg bare som stillhet. Tomhet. Usynlighet.

Jeg har sett at det har blitt diskutert i media hvorvidt det er riktig å fortelle detaljene fra slike grove overgrep som har skjedd i Alvdal. Jeg tror personlig at det er nødvendig hvis det overhodet skal være mulig å avdekke og avgrense  overgrep. Det er disse beskrivelsene som er seksuelle overgrep. Jeg trodde alle var klar over omfanget av seksuelle overgrep og hva det faktisk er, men nå er jeg ikke sikker lenger. Tabuet er fremdeles sterk i vårt samfunn og jeg kan få et inntrykk av at mange velger å stikke hodet i sanda når de hører om overgrep. Det blir for vondt. Derfor blir det lettere å tvile, spesielt hvis det viser seg i vår nærhet. Det var sikkert ikke så ille. Det har sikkert ikke skjedd. Denne saken har ikke gitt rom for tvil. Igjennom media, som jeg synes har dekket saken på en verdig måte, har seksuelle overgrep blitt satt ord på. Det har blitt vist som det er. Brutalt og Vondt.

Jeg håper at barna får den hjelpen de trenger. Jeg håper at saken kan føre med seg at alle som har med barn å gjøre, tar dem på alvor. Ta signalene på alvor og stol på din magefølelse. Det trenger ikke være at et overgrep har skjedd, men tør å still spørsmålet. Vis at du bryr deg.  Det finnes mange barn som opplever seksuelle overgrep. La oss finne dem.

Kjernen

Stikkord

, , , , ,

Du har et skall rundt deg

Nye lag har kommet på ettersom årene har gått

Alt det vonde du har vært igjennom har satt seg utenpå hudet

som en vegg

hvert negative ord du har hørt, eller sagt til deg selv,

har satt seg fast

Tilslutt har skallet blitt så tykt at du ikke kan røre deg

Kanskje kan du bevege en liten finger

På gode dager kanskje løfte et bein

Men du har allikevel stått fast

Helt til i dag

Akkurat nå

Du innser at du har kontrollen.

Du kan selv befrie deg fra det fengselet du har bygd opp

Det er tankene som har satt deg dit, og tankene som kan sette deg fri

Det du tenker er ikke sannheten.

Det er ikke den du er.

Innerst inne ligger kjernen

Urørt

Det er den du egentlig er

Det er der gleden sitter

lysten

energien

og kreativiteten

Det er der alle svarene på hva du trenger ligger

Du må bare være stille

og ikke tror på hva tankene dine forteller deg

Neste gang du tenker en stygg tanke om deg selv,

la den gå.

Si til deg selv; det var bare en tanke, det er ikke meg.

Pust deg igjennom det

Kjernen får da luft til å vokse og dine evner og talenter vil komme frem

Kroppen vil gi deg direkte svar på hva som er rett for deg,

enten ved å få mer energi eller bli tom.

Det du søker, har du allerede

Sitat ukjent

Lykken kommer snikende

Stikkord

, , , , , , ,

Foto: Hanne

 

Årsaken til at mennesket søker lykke er ikke fordi man trenger lykke for å leve, men fordi lykke er menneskets egen tilstedeværelse. Når man søker lykken, søker mennesket derfor etter seg selv.

 

Jeg blir stående å betrakte deg der du står ved vinduet. Du sier ingenting, bare stirrer ut i den mørke rommet som finnes utenfor. Jeg tenker på alt du har vært igjennom. Alle våkenetter, tårer, fortvilelse og motløshet. Nå har det plutselig snudd. Lykken har sneket seg frem i små hverdagsituasjoner du ikke trodde var mulig. Når du maler, skriver, leser en god bok, hører latter, eller når du kjenner at du er tilstede, akkurat her og nå. Roen du endelig har funnet, endrer hele din kroppsholdning. Du går fra å være lutrygget og usikker i et forsøk på å være usynlig, til å stråle som du aldri har gjort før. Pusten stopper ikke lenger i brystkassen, den går hele veien ned igjennom kroppen og gir deg fred. Hvile. Ro.

Du snur deg mot meg, ser meg i øynene og smiler. Jeg kan se at det er den ekte deg som er kommet ut. Jeg har sett glimt av det tidligere, men nå sterkere enn aldri før. Nå vet du selv hvor sterk du er. Du har klart å komme deg igjennom mye, selv om det har vært tungt i perioder. Du har fått se deler av det potensialet du har, og hva du egentlig er istand til å klare, vet du ikke riktig selv enda. Det vonde er fremdeles med deg, du vet du aldri kan glemme, men det har ingen kraft over deg mer. Jeg går bort og gir deg en klem.

Jeg gleder meg til å gå sammen med deg videre.

 

Hemmeligheten

Stikkord

, , , , , ,

Hun gikk inn døra og sjekket at klærne satt riktig i det hun passerte speilet i gangen. Hun hadde brukt lang tid på å finne klær i morges og tenkte hver dag at hun skulle begynne å legge frem antrekket kvelden i forveien. Hun trakk pusten dypt før hun gikk inn den andre døra og møtte menneskene som satt rundt bordet.

De snudde seg og smilte mot henne da de så hun kom inn. Kafeen var halvfull og det luktet en blanding av mat, kaffe og duftelys som stod på et bord ved siden av kassen. Hun tok av seg kåpen og satte seg på den ledige stolen. Hun studerte de som satt der. De så avslappet ut. De pratet om det ene etter det andre og latteren fylte lokalet. Å, hvorfor følte hun seg så utenfor alltid. Så annerledes. Hvorfor var det ikke hun som satt der å snakket høyt? Hvorfor våget hun aldri å ta å ta plass?

Hun kom til å tenke på hemmeligheten. Den spesielle hemmeligheten som hun hadde båret med seg så lenge hun kunne huske. Kunne de se det på henne? Hadde de hørt noe? Kunne de lukte det? Hun hadde begynt å legge merke til at hemmeligheten ble tyngre å bære for hvert år som gikk. For bare noen få år siden tenkte hun nesten ikke på det, men nå klarte hun ikke å slippe unna. Den kom til uttrykk i hodepine, vondt i nakke og mage og hun hadde sett hvordan hun begynte å glefse til sine nærmeste, ja selv de på jobben hadde fått oppleve den siden av henne. Det var som om hun holdt på å miste kontrollen på seg selv. Hemmeligheten tok over livet hennes og styrte både hva hun gjorde og hva hun sa. Det var redselen for å røpe seg at hun nå satt der stille. Tenk om de fikk vite.

Helt plutselig kjente hun hvor sliten hun var. Kroppen skrek etter hvile og det var tungt bare å sitte oppreist på stolen. Akkurat da bestemte hun seg. Hun måtte si det, hun klarte bare ikke å være alene om det lenger. Hun måtte fortelle det til noen, noen som forstod, uten å stille for mange spørsmål. Hun tok frem mobilen fra veska, unnskyldte seg og gikk ut døra. Stemmen som svarte i den andre enden var varm.

Du, jeg må fortelle deg noe….

Masken

Stikkord

, , , , ,

Masken har falt

Den ligger på gulvet, utslitt og tom

Den har vært din beste venn i mange år

din trygghet

din overlevelse

Uten den har du ikke vært her i dag

Sårene har vært for dype for å kunne tåle lyset

trodde du

Nå ligger masken der

Forsiktig tar du den opp

ser på den

stryker på den

Istedet for å kaste den i søplet

henger du den på veggen

med stolthet

den skal synes

den kan henge der

kanskje du trenger den en annen gang

Det er helt greit

Hva kommer til å skje nå?

Hvordan skal du møte verden uten beskyttelse, uten noe å skjule deg bak?

Hvordan blir du tatt i mot?

Uten å vite svaret på forhånd, tar du sjansen allikevel

Innerst inne vet du at det kommer til å bli bra

Tryggheten har du inni deg

Den kan ingen ta fra deg

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.