Å være god nok

Det begynte med at dette skulle bli en kommentar til det forrige innlegget, men så ble det så langt at det skal få stå for seg selv.

Tusen takk for fine ord. De gjemmer jeg og tar med meg videre.
Jeg tror at det med å ikke føle seg god nok som man er, er dessverre veldig vanlig. Det kommer bare til uttrykk på forskjellige måter og det er nok mange som kanskje ikke er bevisst over hvilke tanker en har om seg selv. Man kan bli fanget i et mønster der man hele tiden må gjøre noe bra for å føle seg bra med seg selv. Så lenge man gjør det, så er alt i orden. Helt til den dagen man ikke klarer å gjøre mer. Å identifisere seg med det man gjør skaper et jag som gjør at man aldri får ferd.

Det kan også vise seg på måten man tar kritikk på. Tidligere kunne jeg aldri ta i mot kritikk. Jeg tok alt veldig personlig og gjorde alt for å skylde på noen andre. Konsekvensene om jeg hadde gjort noe feil eller dårlig, ble så store for meg at jeg mange ganger måtte beskytte meg selv fra det. Det var som om feilen ble hele meg. (Det er selvfølgelig aldri artig å få kritikk altså, men nå klarer jeg å se at det er mer til meg enn at jeg ikke rydder opp etter meg, eller har glemt å ta med skiftetøy til ungene i barnehagen)

Å ikke føle seg god nok kan også få større konsekvenser. Det kan føre til sykdom. Kanskje i første omgang nedstemthet, depresjon, sosiale fobier som igjen setter seg i kroppen hvis man ikke klarer å se hva som skjer. Det er for eksempel utrolig vanskelig å ta steget for å finne ut om man har en depresjon. Jeg hadde selv tanker om at; det var nå ikke sååå ille, jeg må bare ta meg sammen, og jeg må bare begynne å trene, jobbe hardere eller selv finne en vei ut. Det var utrolig vanskelig å selv se hvor grensene gikk. Hva er litt siping, og når går det over til å bli en depresjon. Så var det jo så utrolig lett å finne ut av da jeg endelig gikk til legen.

Hele poenget mitt med forrige innlegg er: Vi er alle unike, fantastiske mennesker. Du har din bagasje som du bærer med deg, og jeg har min. Du har gode og dårlige sider og det er det som gjør deg til et helt, ekte menneske. Et fantastisk flott menneske.

Det er det vi aldri må glemme!

 

You are amazing, just the way you are.

Jeg har arbeidet lenge med meg selv. Når jeg tenker tilbake så begynte jeg da jeg var 19 med samtaler med en sosialkonsulent, eller hva hun nå kalte seg. Jeg er nå 34. Det vil si 15 år med personlig utvikling. Store deler av mitt voksne liv. 

I tillegg til sosialkonsulent så har jeg prøvd psykolog i flere perioder i mitt liv, jeg har fått intenst traumebehandling, lest bok etter bok om selvutvikling, gått til coach, igjen hos psykolog, sett programmer på tv, og lest side opp og side ned på internett. Alt for å bli «bedre» 

 

Inni meg har jeg alltid hatt en kjerne som fortalte meg at; alt kommer til å bli bra. En dag, så blir alt bra. Det har jeg alltid båret med meg. Jeg har tenkt at jeg må bare lese den boka, snakke en time mer med psykolog eller jobbe «litt» mer med meg selv, DA kommer jeg til å bli bra. Da kommer jeg til å lykkes med det jeg gjør, jeg kommer til å bli verdt å elske, verdt å få komplimenter og verdt å ha nære venner. Da….

 

Plutselig får jeg en a-ha opplevelse. Helt plutselig tar jeg i mot beskjeden.

Jeg er allerede ok. Helt ok. Jeg trenger ikke gjøre noe som helst, for den jeg er er mer enn god nok.

You are amazing just the way you are. Kan du tenke deg for en lettelse? Kan du tenke deg hvor mange kilo lettere jeg ble? Jeg trenger ikke arbeide mer med meg selv for å bli bedre, jeg er bra akkurat som jeg er. 

Jeg trekker pusten og senker skuldrene bare ved å skrive disse ordene. Det er så sterkt. Jeg vil fortsette å lese bøker, snakke med mennesker som inspierer meg og som gir meg noe, men nå er det for at jeg vil det. Det gjør at jeg føler meg bedre. Det gjør at jeg blir glad, inspirert og fylles med energi. Jeg gjør det for å glede meg selv og får å gi den gleden og energien videre til min familie, mine venner og bekjente. 

 

Jeg er helt ok. Jeg rommer både positive og negative sider, og det er helt ok.

You are amazing just the way you are. 

Yoghurt naturell

Jeg står ved kjøkkenbenken og ordner frokost til meg selv. Ungene sitter allerede ved bordet og det er rimelig stille, til oss å være. I skåla har jeg müsli og eplebiter sånn som alltid og nå er det bare yoghurten som mangler. Jeg henter pakken ut fra kjøleskapet og med det samme jeg skal til å helle, merker jeg at det er noe inni. Jeg rister på den og skjønner at her er det ikke bare yoghurt som er i kartongen. Jeg lukker nesten øynene mens jeg heller videre, i frykt for hva som kommer ut. Bilder dukker opp i hodet fra aviser der overskriftene slår i mot meg; FANT DYREPELS I KJØTTDEIG, og ROTTEKLO I PØLSE. Jeg rister frysningene av meg og trekker pusten.

 

Der kom det. Det er en lighter dekket i yoghurt naturell.  ÆSJ!

 

 

Jeg skynder meg å vise mannen min hva som gjemte seg i kartongen. Jeg ser for meg en skitten fyr ala Onslow i Høy på pæra som har stått med sneipen i kjeften og rørt i de store grytene og hvor han bøyer seg frem, viser rørleggersprekken og plutselig mister lighteren som lå i brystlomma på skjorta.

Jeg tenker på at jeg har spist nesten hele kartongen, lurer på hva jeg egentlig har fått i meg og innser at jeg burde være takknemlig for at jeg fremdeles føler meg frisk.

Ja hvis jeg kjenner ordentlig etter føler jeg meg litt rar. Litt sånn småkvalm og svimmel.

 

Jeg henter kameraet og tar bilde av funnet. Jeg setter meg ned og skriver klage til Arla, for dette skal jo ikke gå an. Jeg roper inn til mannen min at; hadde vi bodd i USA kunne vi sikkert saksøkt de for millioner og vi hadde sikker vunnet også.

 

Etter at klagen er skrevet går jeg igjen på kjøkkenet hvor skåla står hvor jeg forlot den. I mellomtiden har yoghurten rent av og fargen og formen er tydelig kommet frem.

 

Eh… Det ligner jo på vår lighter. Det var jo et sammentreff…..

Eh…. Daniel? Har Noah sittet på kjøkkenbenken mens du lagde frokost?

Svaret kommer fra spisestua; Ja, hvordan det?

Tror du han kan ha tatt lighteren og puttet den i yoghurtkartongen?

Hm… Tja det høres jo ut som en logisk forklaring.

 

God morgen fra oss!

 

Alt er mulig

Stikkord

, , , ,

Ungene er levert i barnehagen. Selv i skyggen er det varmt og jeg kan sitte ute og drikke min kaffe. Deilig! Jeg holder på å forberede en utstilling jeg skal ha i slutten av juni. De siste bildene klargjøres og jeg skal hente inn priser på å få dem transportert til Norge. Jeg gleder meg.

Jeg må klype meg i armen. Noen ganger kan jeg nesten ikke tro at dette skjer. Samtidig er det så naturlig, og som det er noe inni meg som visste at dette skulle komme en dag. Hvis jeg bare holdt ut og ikke ga opp. Dersom jeg ser meg tilbake har det selvfølgelig vært en lang vei. Det er mye som har skjedd som jeg tar med meg videre. Det som jeg tidligere har sett på som en svakhet, utgjør nå på en måte min styrke. Jeg vet hva jeg er lagd av, jeg vet hva jeg står for.

Jeg må bare vise et kort som jeg fikk da jeg hadde min første utstilling

Bilde

Det illustrerer at alt er mulig, selv om det ser helt umulig ut.

Det er forøvrig laget av en britisk kunstner som heter Martin Grover. 

Ha en nydelig dag!

Utstilling

Stikkord

, ,

Jeg sitter ute på en kafe. Solen varmer ansiktet og den ene armen. Ved bordet ved siden av meg sitter en dame. Lukten av hennes sigarett blander seg inn med parfymen og kommer svake blaff med vinden. Hun sitter alene og kikker ut mot gaten og bilene som kjører forbi. Hun piller med neglene og tar et nytt drag av røyken.

Jeg tenker tilbake på torsdag og min fernissering. Jeg var så spent og litt nervøs for om det i det hele tatt skulle komme noen mennesker. Hele dagen gikk jeg rundt og ordnet og ryddet og det var vanskelig å finne roen. Å vise frem mine bilder er føles både spennende, rart og nesten litt uvirkelig. Å vise andre noe som jeg har gjort, har jeg nesten hele livet prøvd å unngå. Frykten for å bli bedømt har tatt overhånd og gjort at jeg har prøvd å gjemme meg. Ingen skulle få si noe negativ om det jeg hadde gjort. Det var de andres meninger som betydde noe, og jeg hadde vanskelig for å kjenne etter hva jeg egentlig mente selv.

 

Nå er jeg ikke så avhengig av hva andre syns. Det er selvfølgelig best med positive tilbakemeldinger, men det er enda viktigere at de er ærlige. Jeg kan ta kritikk på en helt annen måte, og vet at jeg kommer aldri lage noe som ALLE kommer til å like. Noen liker det ene, noen det andre. Jeg vil bare fortsette gjøre ting som jeg selv bryr meg om, så får jeg se hva resultatet blir etter hvert.

 

Dersom du er interessert i å se noen bilder fra fernisseringen, kan du gå inn på http://heartsofcopenhagen.com/udstillinger

Ha en fin mandag!

Mitt eget firma

Stikkord

, , , ,

Det er mye som skjer i livet mitt akkurat nå, og sommerfuglene i magen har jeg mistet litt kontrollen over. Noen ganger er det som om energien bobler over og jeg får lyst til å hoppe og danse og le helt uten hemninger.  Jeg har begynt å leve mitt eget liv. Jeg vet det er veldig store ord, men det er akkurat slik det føles. Jeg gjør det jeg har mest lyst til og jeg følger intuisjonen og drømmene som har vært sterke helt siden jeg var liten.

Jeg har tatt skrittet og startet mitt eget firma som heter Hearts of Copenhagen. Jeg ønsker å inspirere med mine hjertebilder og formidle at alt er mulig.  Jeg ønsker at mine bilder skal til inspirasjon og at det kan være noe som hjelper andre til å følge sitt hjerte og det de drømmer om. Jeg blir kjempeglad om du tar en titt her, og også om du liker siden på facebook.

Noen ganger må jeg klype meg i armen for å sjekke at det som skjer nå er virkelig. Jeg kunne ikke ha drømt om at jeg skulle bli kunstner. Det er så utrolig at jeg nesten får lyst til å si at når det er mulig, så er alt mulig. Jeg har etter hvert lært meg å følge energien jeg får og gjøre ting som gjør meg godt og det er akkurat det jeg gjør nå. Det som føles godt utforsker jeg videre, og det som oppleves som en klump i magen og tar energi, trekker jeg  meg bort fra.

Det er spennende tider.

Klem fra Hanne.

Vårfølelse

Stikkord

, , , , ,

Vår

 

Det er ingenting som er så deilig som å kjenne de første solstrålene som gir varme i ansiktet og se de første blomstene begynner å titte frem. Dette bildet er riktignok fra i går da jeg gikk en lang tur og kunne sitte ute og drikke kaffe, men følelsen sitter fremdeles i kroppen.

 

Akkurat nå sitter jeg på kafe og arbeider med mitt lille prosjekt. Det er så deilig å gjøre noe som gir så mye energi og glede, og det er nesten som jeg helt glemmer tiden.

Med dette sitatet ønsker jeg deg en fin dag.

The ear is the avenue to the heart.
Voltaire

En ny hverdag

20120220-105232.jpg

Fra i dag er det pappas tur å stelle hjemme og det skal bli deilig for oss alle.
I dag hadde jeg vært i dusjen før kl 8, syklet tur før kl 9 og smilt før kl 10. Det kjennes ut som det er ei stund siden sist.

Hva jeg skal drive med om dagene er enda en liten hemmelighet. Det er veldig spennende for tida.

Ønsker deg en riktig fin dag.

En stille time

Stikkord

, ,

Akkurat nå er det stille i heimen. Noah som er syk, ligger i sin seng og sover. Vi har vært oppe store deler av natten og jeg kjenner øyelokkene henger tungt over øyet. Jeg sitter her i min krok og bare trekker pusten dypt i magen. Roen sprer seg i kroppen og jeg synker lengre ned i stolen.

Fra min kjære på valentindagen

Til min kjære på valentindagen

På bordet står kaffekoppen og blomsterbuketten ved siden av får meg til å tenke på vår, tørr asfalt og varme solstråler.

Det er for sjelden jeg sitter akkurat sånn kjenner jeg. Og bare er. 

Ønsker deg en fin torsdag.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 33 andre følgere