I går var jeg på kino og fikk endelig se Precious. Her er et lite resymè hentet fra VG:

Et amerikansk mareritt.
Regi: Lee Daniels. Genre: Drama. USA. Fra 15 år.
MED: Gadbourey Sidibe, Mo’Nique, Paula Patton
1987, på crack- og AIDS-epidemienes bølgetopp i Harlem, New York. Precious er 16, stor som en låvedør ­ tjukk på den måten kun en amerikansk diett av fritert kylling og syltelabber kan gjøre et menneske. Hva verre er: Hun er for andre gang gravid med sin egen far, og kan verken lese eller skrive.
Precious lever i et inferno av vold og bitterhet. Når hun ikke spiller lotto, røyker sigaretter eller ser på spørreprogram på TV, sirkler moren Mary de skitne rommene som en psykotisk panter. Fornedringen er absolutt: Precious blir slått, utskjelt, tvunget til å hjelpe sin egen mor onanere. Når hun ligger, som regel etter å ha blitt slått eller sparket overende, fantaserer Precious om et liv på de røde løperne. Hvit, vakker, tynn og populær. Elsket.

Les resten av anmeldelsen her

Min mening:

Jeg går inn i kinosalen og kjenner at jeg er litt spent. Jeg har flere ganger sett filmer med dette tema og har klart å håndtere det fint. Etter første overgrepscene setter kvalmen seg i halsen. Synet av mannens våte og hårete mage setter seg som et bilde på netthinnen. Det er sterkt å se. For meg viser den et virkelig bilde av seksuelle overgrep. Filmen er sterk, rå og på mange måter allikevel varm. Precious gir aldri opp. Tiltross for den oppveksten hun har og mangel på kjærlighet, omsorg og trygghet, søker hun veier hun kan komme ut. Hun holder fast i håpet om å komme ut og bort, selv om det til tider ser veldig mørkt ut.

Precious er en dagdrømmer. Hun drømmer seg bort i fine kjoler, kjærlighet og oppmerksomhet. Jeg kjenner det igjen. Dett blir en overlevelsesmekanisme og kanskje  er det det som gjør at hun tross alt holder ut.

Det er en veldig viktig film. Det er så mange som blir utsatte for seksuelle overgrep at det er viktig at det blir satt fokus på. Det skal være vondt å se et barn bli utsatt for seksuelle overgrep. Det skal kjennes på kroppen. Det er viktig å forstå hva det gjør med barna, hvilke konsekvenser det får og hvor viktig det er å melde ifra dersom man har en mistanke.

Filmen anbefales  på det sterkeste.