Det er litt rart å tenke på at jeg sitter her og skriver. Jeg har aldri trodd at jeg kunne skrive. Jeg kan huske fra jeg gikk på skolen da vi skulle skrive stil. Jeg hatet det. Bestandig valgte jeg «frioppgaven» eller plankeoppgaven som den også kaltes. Oppgaven for de som skriver dårlig. Ihvertfall oppfattet jeg det sånn. Hvis vi fikk i oppgave å skrive tre sider, klarte jeg ofte bare å skrive 2 og en halv. Da kom jeg ikke lenger, uansett hvor mye jeg ville. Som om jeg plutselig gikk tom for ord. Som om jeg snublet på målstreken. Det eneste jeg husker fra tilbakemeldingene jeg fikk, var alle de røde strekene. Dette kan du ikke skrive, sånn kan du ikke gjøre, det er feil. Alt fokus var på det jeg har gjort feil. Jeg kan ikke huske et eneste tips for hvordan jeg kunne gjøre det bedre. Hva hadde skjedd dersom lærerne hadde trukket fram det bra jeg gjorde. Hva hadde skjedd da?

Vi er så raske til å se alle feil og mangler. Hvis jeg bare går ned 10 kg i vekt så blir jeg fornøyd med meg selv. Hvis jeg bare hadde en bedre bil, større hus, finere klær så hadde livet vært så bra. Hva har du i ditt liv nå? Hva kan du være takknemlig for? Hvilke mennesker har du i ditt liv? Hvilke kvaliteter har du? Jeg vet det kan være vanskelig i hverdagen å vise takknemlighet. Men du kan gjøre det nå, akkurat nå. Bruk to minutter for å tenke på det gode i ditt liv.