Jeg står ved kjøkkenbenken og ordner frokost til meg selv. Ungene sitter allerede ved bordet og det er rimelig stille, til oss å være. I skåla har jeg müsli og eplebiter sånn som alltid og nå er det bare yoghurten som mangler. Jeg henter pakken ut fra kjøleskapet og med det samme jeg skal til å helle, merker jeg at det er noe inni. Jeg rister på den og skjønner at her er det ikke bare yoghurt som er i kartongen. Jeg lukker nesten øynene mens jeg heller videre, i frykt for hva som kommer ut. Bilder dukker opp i hodet fra aviser der overskriftene slår i mot meg; FANT DYREPELS I KJØTTDEIG, og ROTTEKLO I PØLSE. Jeg rister frysningene av meg og trekker pusten.
Der kom det. Det er en lighter dekket i yoghurt naturell. ÆSJ!
Jeg skynder meg å vise mannen min hva som gjemte seg i kartongen. Jeg ser for meg en skitten fyr ala Onslow i Høy på pæra som har stått med sneipen i kjeften og rørt i de store grytene og hvor han bøyer seg frem, viser rørleggersprekken og plutselig mister lighteren som lå i brystlomma på skjorta.
Jeg tenker på at jeg har spist nesten hele kartongen, lurer på hva jeg egentlig har fått i meg og innser at jeg burde være takknemlig for at jeg fremdeles føler meg frisk.
Ja hvis jeg kjenner ordentlig etter føler jeg meg litt rar. Litt sånn småkvalm og svimmel.
Jeg henter kameraet og tar bilde av funnet. Jeg setter meg ned og skriver klage til Arla, for dette skal jo ikke gå an. Jeg roper inn til mannen min at; hadde vi bodd i USA kunne vi sikkert saksøkt de for millioner og vi hadde sikker vunnet også.
Etter at klagen er skrevet går jeg igjen på kjøkkenet hvor skåla står hvor jeg forlot den. I mellomtiden har yoghurten rent av og fargen og formen er tydelig kommet frem.
Eh… Det ligner jo på vår lighter. Det var jo et sammentreff…..
Eh…. Daniel? Har Noah sittet på kjøkkenbenken mens du lagde frokost?
Svaret kommer fra spisestua; Ja, hvordan det?
Tror du han kan ha tatt lighteren og puttet den i yoghurtkartongen?
Hm… Tja det høres jo ut som en logisk forklaring.
God morgen fra oss!
Imitthjerte 