Stikkord
Jeg sitter ute på en kafe. Solen varmer ansiktet og den ene armen. Ved bordet ved siden av meg sitter en dame. Lukten av hennes sigarett blander seg inn med parfymen og kommer svake blaff med vinden. Hun sitter alene og kikker ut mot gaten og bilene som kjører forbi. Hun piller med neglene og tar et nytt drag av røyken.
Jeg tenker tilbake på torsdag og min fernissering. Jeg var så spent og litt nervøs for om det i det hele tatt skulle komme noen mennesker. Hele dagen gikk jeg rundt og ordnet og ryddet og det var vanskelig å finne roen. Å vise frem mine bilder er føles både spennende, rart og nesten litt uvirkelig. Å vise andre noe som jeg har gjort, har jeg nesten hele livet prøvd å unngå. Frykten for å bli bedømt har tatt overhånd og gjort at jeg har prøvd å gjemme meg. Ingen skulle få si noe negativ om det jeg hadde gjort. Det var de andres meninger som betydde noe, og jeg hadde vanskelig for å kjenne etter hva jeg egentlig mente selv.
Nå er jeg ikke så avhengig av hva andre syns. Det er selvfølgelig best med positive tilbakemeldinger, men det er enda viktigere at de er ærlige. Jeg kan ta kritikk på en helt annen måte, og vet at jeg kommer aldri lage noe som ALLE kommer til å like. Noen liker det ene, noen det andre. Jeg vil bare fortsette gjøre ting som jeg selv bryr meg om, så får jeg se hva resultatet blir etter hvert.
Dersom du er interessert i å se noen bilder fra fernisseringen, kan du gå inn på
http://heartsofcopenhagen.com/udstillinger
Ha en fin mandag!
kære Hanne
Flot fernisering, flot start på dit firma, flot skridt ud i verden.
Stærkt gået.
Kærligst Birthe
Er innom for første gang på denne bloggen din – og har bare blitt værende her. Leser og leser og klarer liksom ikke komme meg videre. For en fantastisk bra blogg! Tusen takk for alt du deler – og for alt du setter ord på. Jeg ville gjerne lagt meg til som følger, men aner ikke hvordan jeg gjør det her..Uansett – jeg kommer tilbake. Ønsker deg en nydelig maihelg og lykke til videre med din oppstart av eget firma (vakre bilder forresten!!!) klem til deg
Sitter her enda. Bare leser og leser. Legger deg til i blogglisten min – håper det er i orden. Jeg har mange lesere innom som kunne hatt godt av å lese mye av det du deler her
Stå på , skjønne du!
Kjære Hanne; du er modig – som blir synlig med ditt. Jeg beundrer deg for det, og for at du har funnet et annet språk enn ordene som når frem til andre.Det er ikke lett med språkleting:) Jeg likte spesielt Skytsengelbildene dine; de var veldig vakre!