Stikkord

, ,

Jeg sitter ute på en kafe. Solen varmer ansiktet og den ene armen. Ved bordet ved siden av meg sitter en dame. Lukten av hennes sigarett blander seg inn med parfymen og kommer svake blaff med vinden. Hun sitter alene og kikker ut mot gaten og bilene som kjører forbi. Hun piller med neglene og tar et nytt drag av røyken.

Jeg tenker tilbake på torsdag og min fernissering. Jeg var så spent og litt nervøs for om det i det hele tatt skulle komme noen mennesker. Hele dagen gikk jeg rundt og ordnet og ryddet og det var vanskelig å finne roen. Å vise frem mine bilder er føles både spennende, rart og nesten litt uvirkelig. Å vise andre noe som jeg har gjort, har jeg nesten hele livet prøvd å unngå. Frykten for å bli bedømt har tatt overhånd og gjort at jeg har prøvd å gjemme meg. Ingen skulle få si noe negativ om det jeg hadde gjort. Det var de andres meninger som betydde noe, og jeg hadde vanskelig for å kjenne etter hva jeg egentlig mente selv.

 

Nå er jeg ikke så avhengig av hva andre syns. Det er selvfølgelig best med positive tilbakemeldinger, men det er enda viktigere at de er ærlige. Jeg kan ta kritikk på en helt annen måte, og vet at jeg kommer aldri lage noe som ALLE kommer til å like. Noen liker det ene, noen det andre. Jeg vil bare fortsette gjøre ting som jeg selv bryr meg om, så får jeg se hva resultatet blir etter hvert.

 

Dersom du er interessert i å se noen bilder fra fernisseringen, kan du gå inn på http://heartsofcopenhagen.com/udstillinger

Ha en fin mandag!

About these ads