Stikkord

, , , , , ,

Hun gikk inn døra og sjekket at klærne satt riktig i det hun passerte speilet i gangen. Hun hadde brukt lang tid på å finne klær i morges og tenkte hver dag at hun skulle begynne å legge frem antrekket kvelden i forveien. Hun trakk pusten dypt før hun gikk inn den andre døra og møtte menneskene som satt rundt bordet.

De snudde seg og smilte mot henne da de så hun kom inn. Kafeen var halvfull og det luktet en blanding av mat, kaffe og duftelys som stod på et bord ved siden av kassen. Hun tok av seg kåpen og satte seg på den ledige stolen. Hun studerte de som satt der. De så avslappet ut. De pratet om det ene etter det andre og latteren fylte lokalet. Å, hvorfor følte hun seg så utenfor alltid. Så annerledes. Hvorfor var det ikke hun som satt der å snakket høyt? Hvorfor våget hun aldri å ta å ta plass?

Hun kom til å tenke på hemmeligheten. Den spesielle hemmeligheten som hun hadde båret med seg så lenge hun kunne huske. Kunne de se det på henne? Hadde de hørt noe? Kunne de lukte det? Hun hadde begynt å legge merke til at hemmeligheten ble tyngre å bære for hvert år som gikk. For bare noen få år siden tenkte hun nesten ikke på det, men nå klarte hun ikke å slippe unna. Den kom til uttrykk i hodepine, vondt i nakke og mage og hun hadde sett hvordan hun begynte å glefse til sine nærmeste, ja selv de på jobben hadde fått oppleve den siden av henne. Det var som om hun holdt på å miste kontrollen på seg selv. Hemmeligheten tok over livet hennes og styrte både hva hun gjorde og hva hun sa. Det var redselen for å røpe seg at hun nå satt der stille. Tenk om de fikk vite.

Helt plutselig kjente hun hvor sliten hun var. Kroppen skrek etter hvile og det var tungt bare å sitte oppreist på stolen. Akkurat da bestemte hun seg. Hun måtte si det, hun klarte bare ikke å være alene om det lenger. Hun måtte fortelle det til noen, noen som forstod, uten å stille for mange spørsmål. Hun tok frem mobilen fra veska, unnskyldte seg og gikk ut døra. Stemmen som svarte i den andre enden var varm.

Du, jeg må fortelle deg noe….

About these ads