Har du lagt merke til den noen gang? Intuisjonen?
Foto: Hanne
Den lille stemmen i magen som kanskje sier; neineinei i samme øyeblikk som du hører det kommer et ja ut av din munn. Som setter seg som et ubehag i kroppen som du ikke klarer å forklare.
Eller kanskje sier den; jeg har lyst til… jeg trenger… jeg vil….
men det er så svakt at du kanskje ikke forstår hva det er. Hører du den av og til? Hva gjør du da? Har du noen gang tatt en avgjørelse eller handlet ut i fra magefølelsen? Hvordan var det? Hvordan føltes det?
Det er litt rart. Vi vet alltid selv best hva vi vil og hva vi trenger, men hva skal til å for å gjøre noe med det? Hva skal til for å ingnorere alle de tankene om hva andre kommer til å si og hvordan de kommer til å reagere. Hvorfor er det så viktig? Hvilken betydning har det for deg at du gjør hva som er best for deg selv?
Jeg legger merke til min magefølelse oftere enn før. Jeg ser at det er lett at tankene tar over og forteller meg at, det klarer du aldri, det kan du ikke, bare gi opp. Jeg skal ignorere den. Tankene skal ikke få styre hva jeg vil gjøre. Jeg vet jo ikke om jeg liker det før jeg har prøvd. Og om det ikke passer meg, ja hva så? Da vet jeg i hvertfall det og slipper å bruke energi på å tenke på om jeg skal gjøre det eller ikke.
Hva har du lyst til? Neste gang du får en idé, glem den stemmen i hodet som sier at du ikke kan klare det. Prøv! Det er verdt et forsøk.
Du vet ikke hvor mye fantasi du har før du har begynt å bruke den
Jostein Gaarder
Huff som den traff.. jeg har akkurat holdt på med å skulle velge, bestemme eller ombestemme meg. Har skrevet et innlegg om det på min egen blogg. Noen ganger er man faktisk ikke engang klar over selv engang, at man har lov å følge intuisjonen, noen ganger er man ikke engang klar over at man har en intuisjon. Noen ganger er det så innlært at man skal følge det andre sier at du skal gjøre..man er verdt så lite at man ikke har en egen medbestemmelsesrett.. Da er det vanskelig å skulle følge intuisjonen, med oioioi så viktig å prøve og jobbe med det!
Nok et flott innlegg =)
Takk, ja det er en vei å gå. Jeg har bare begynt å legge merke til de gangene magefølesen sier ifra. Det er ikke alltid lett å handle ut i fra den, men jeg tror det blir lettere etter hvert.
Jeg har tatt de aller fleste avgjørelser på en ‘hunch’ de siste ti åra. Ikke alltid det lønner seg for meg, men det er alltid riktig.
Så fint! Det er dessverre ingen garanti for utfallet, selv om det hadde vært kjekt. Jeg tror at hvis man handler ut fra magefølelsen så er det det vi trenger, uansett om resultatet er godt eller dårlig. Man vokser av negative erfaringer også.
Merkelig at du skulle lage et innlegg om dette akkurat nå…
Jeg er blitt mer og mer bevisst på å følge min magefølelse/intuisjon, og av grunner jeg ikke skal gå inn på her, fulgte jeg den natt til onsdag denne uka…
Det er jeg VELDIG glad for
Så man burde bli flinkere til å stole på disse “varslene” man får, i form av magefølelse/intuisjon, for de kommer som regel ikke uten grunn.
Ha en fin søndags kveld
Klem Linnie =)
Så godt å høre. Det er så godt å få sånne opplevelser at man får kvittering på at de valg man har gjort er riktig.
Klem
Jeg har blitt flinkere til å lytte til magefølelsen min, fordi den ofte forteller meg hvordan jeg bedre kan ta vare på meg selv
og det er godt! Å vite at jeg har en slags radar som viser meg mitt eget beste. Det som er vanskelig, er å gå mot det jeg tror er ventet av meg – om magefølelsen sier at jeg skal det .. jeg er jo flinke pike – det er vanskelig å ikke oppfylle forventninger. Men jeg prøver – å heller glede meg selv, enn andre 
litt egoisme er sånn sett ikke av veien. Det krever øvelse å kjenne på magefølelsen angående hva man ønsker å gjøre og følge den, det handler om mestring og selvfølelse – ihvertfall for min del. Jeg trener hver dag 
Så flott for deg!!! Jeg tror også at hvis man trener så kommer man til å legge merke til den følelsen i fler og fler sammenhengen og tilslutt skjer det automatisk.
Tidligere har jeg gitt makten til andre for hvordan jeg hadde det, men nå vet jeg at jeg er ansvarlig for meg selv og da også hvordan jeg har det.
Takk for kommentar
Jeg leste en gang at vi skal lytte til magefølelsen når vi tar større og mer kompliserte avgjørelser,for det vi kaller magefølelsen er hjernens store og ubevisste lager av tidligere erfaringer.
Når det gjelder utfoldelse,mener jeg at den bare skal begrenses av rimelige og balanserte kompromisser der det oppstår interessemotsetninger i forhold til andre. De som vil begrense vår frihet mer enn det,vil oss ikke godt.De er ikke ute etter vår egenverdi som personer,for den kan bare utfoldes i frihet. Mennesker som underkaster seg ytre makt,vil også selv skade andre. De forventer alltid erstatning for ofrene,og dermed låser de andre fast i takknmelighetsgjeld.
Det kan være vanskelig å konstant leve i tråd med det magefølelsen sier. Som du kommenterer, er det vel flere situasjoner der man kanskje å handle i motsetning til hva den sier. Det viktigste tror jeg, er at man er klar over hva den sier, at vi faktisk er den bevisst.
Noen vil si at det å bare begrense sin oppførsel av ytre kompromisser er veldig egoistisk. Hva da med menneskelig godhet? Bakgrunnen for tilsynelatende godhet kan være viljen vår,eller drivkreftene. Hvem ønsker seg en “godhet” produsert av viljen i strid med egne drivkrefter? Bare de som er i stor materiell nød,tror jeg. Konstruktiv godhet er derfor et resultat av at vi styres innenfra av egne drivkrefter,og derfor utvikler evne til å identifisere oss med andre.
Det er det som er selve utfordringen: Å vite hva en vil og gå for det. Det er så lett å glemme seg selv og la andre får førsteplassen; å tenke at en selv aldri er viktig nok.
Den lille stemmen, magefølelsen, er så altfor lett å ignorere dersom den ikke henger sammen med viljen og intellektet.
Jeg tror det er veldig viktig å lytte til magefølelsen! “Flink pike”- syndromet får alt for ofte bestemme over valg og avgjørelser, mens magefølelsen sier hva vi EGENTLIG vil med våre liv! Takk for fint innlegg